Tag: jord

Posted on by — 4 Comments

Medinilla: Slik får du praktmedinilla til å trives

Hvordan vanne og pleie Medinilla? Slik får du den superfine «filippinske orkideen» til å trives.

A pierce of art 😍 Medinillaen må være en av verdens vakreste planter, og jeg har samlet tipsene for at den skal leve godt i stua.

Har du sett noe finere? Jeg har vært avstandsforelsket i Medinilla Magnifica, så da så Medinilla Dolce Vita på Plantasjen her om dagen var jeg solgt. Med de store mørke bladene og med sarte blomster hengende ned, er den som et kunstverk.

Medinilla stammer fra Filippinene, der den vokser vilt. Den gror i sprekker på trær, i fuktige omgivelser, beskyttet under trekronene. Og det gir deg egentlig den viktigste informasjonen for å ta godt vare på den. Den har det altså lunt og fuktig, skjermet for hardt sollys og uten noe særlig jord å vokse i.

Stell av Medinilla:

  • Sett i en krukke med god drenering, enten med hull i bunnen på fat, eller med et godt lag leca.
  • Jorda bør også være veldrenerende. Orkidejord er perfekt. Eventuelt blad i godt med perlitt, så røttene får litt luft.
  • Medinilla trenger ikke mye vann, og skal ikke ha det vått. Stikk fingeren i jorda ofte, pass på at det er lett fuktig – men ikke vått.
  • Plasser lyst, men utenfor direkte hardt sollys. Unngå trekk.
  • Aldri under 15 grader, trives rundt 20-23 grader.
  • Den største faren er tørr inneluft. Har du luftfukter er det ideelt, hvis ikke spray bladene med vann regelsmessig. Unngå å spraye blomstene.
  • Gjødsle svakt og ofte gjennom vår og sommer.
  • Knip av blomster som visner, for å promotere nye knopper.
  • Etter blomstring kan den beskjæres eller klippes ned. Behold minst ett blad per stilk.
Les også: Dette er perlitt – og dette brukes det til
Sarte blomster henger ned, i kontrast til de store mørke bladene til Medinilla.

Kan Medinilla stå ute?

Den kan gjerne ta en sommerferie på terrassen! Men lunt og ikke i for sterk sol. Følg med på at gradene ikke dropper under 15.

Den kan bli én meter høy, så som potteplante kan der være lurt å beskjære litt etter blomstring.

Få flere planter ved å dele Medinilla

Når du potter om er det et perfekt tidspunkt å dele planten. Trekk forsiktig fra hverandre og sett hver sin del i hver sin potte.

Medinilla kalles også for filippinsk orkidé.

Én plante, flere navn

Medinilla kalles også praktmedinilla, forståelig nok. Eller filippinsk orkidé.

Les også: Slik formerer du Monstera
Posted on by — 1 Comment

Plantenæring av tang

Plantene trenger mat, og vi er mange som jager etter plantenæring, gjødsel og jordforbedring av beste kvalitet. Og nå er det tang alle snakker om!

Det vil si, ja, alle, men viktigst av alt Monty Don snakker om det. For som de fleste andre hagenerder i denne verden, har Monty Don fulgt meg gjennom pandemien med herlig slow-TV fra sin gigantiske hage. Og er det en ting han nevner ofte, er det hvordan han bruker “liquid seaweed” som næring til plantene. Og hvis selveste Monty bruker det, da må det jo være bra 🤓

Hageeksperten over alle hageeksperter, Monty Don.

Jeg har brukt flytende næring basert på tang på tomat-, chili- og paprikaplantene denne våren, og har aldri hatt så fine planter! Om det bare er derfor vet jeg jo ikke, men litt av æren legger jeg til næringen.

LES OGSÅ: Lag supergjødsel til bedene med brennesle

Plantenæring inneholder en variasjon av NPK, som står for nitrogen, fosfor og kalium. Nitrogen fremmer grønn vekst, blader, og er ofte den delen det er mye av i plantenæring. Det står gjerne tre tall på flaskene, som representerer de tre stoffene. En klassisk plantenæring har for eksempel noe sånt som 7-1-5, kan jeg se, etter et kjapt google-søk. Den tangbaserte næringen jeg har testet, kjøpt fra Tanggro, har 4-10-11. Den er med andre ord rik på fosfor og kalium, som er avgjørende for blomstring og fruktdannelse. Tomatene mine har mange fine blomster, men ingen frukt ennå … men jeg har faktisk en hel del chili og paprika på vei!

LES OGSÅ: Slik lykkes du med tomater!

Her er den flytende næringen jeg har benyttet denne våren, koster litt, men jeg tror (så langt) at det er vært det. (Merker at denne posten ble veldig reklamete, men jeg har altså ingen bindinger her – kun en deling av min erfaring.)
Til venstre er flasken med næring basert på tang, til høyre en annen flaske jeg hadde i skapet – denne hadde ikke så rikt med nitrogen, men heller ikke store mengder av fosfor og kalium, NPK 2-1-5.

Ikke så lang erfaring, men den lille jeg har er god! Tang er tingen for alt vi vil skal blomstre og sette frukt, som tomater, chili, aubergine, squash og lignende. Men sannsynligvis ikke for urter, spinat og salater, som vi absolutt ikke vil skal blomstre – men heller ha fokus på blader og grønt. Her er nitrogen viktigst!

Nå har jeg også kjøpt jordforbedring i pulverform, som jeg har blandet i kjøkkenhagebedene og i drivhuset.

PULVERFORM: Jordforbedringen har en litt annen næringsammensetning, det blir spennende å se!

Visste du at du forresten ikke trenger å kjøpe tang? Du kan fint plukke tang i vannkanten og blande det inn i jorda i bedene. Eller bare legge det på toppen! Så holder du også ugresset unna. Tangen holder på fukt og gir masse god næring til mikroorganismene i jorda.

LES OGSÅ: Ny vår med bokashi

Posted on by — 4 Comments

Nødhjelp til en pjusk Calathea med brune kanter

Mange av de grønne fine plantene vi har inne, hører naturlig hjemme i fuktige tropiske områder. Da er innelufta vår noe ganske annet! Spesielt om høsten og vinteren, når vi skalker lukene og fyrer — da blir lufta knusktørr, det kan vi jo til og med kjenne selv på hud og hår. Om sommeren er det noe bedre, men likevel ganske langt fra deres naturlige habitat i Latin-Amerika.

Calathea er en slik plante. Den hører til pilrotfamilien, som har mange trendy inneplanter, som for eksempel Stromanthe.

LES OGSÅ: Slik får du to planter av én Stromanthe

Etter vinteren så min grønne Calathea Orbifolia superpjusk ut. Bladene var brune i kantene, og den var langstrakt og spinkel. Etter noen spede forsøk på omplassering i huset og ekstra næring i vannet, holdt jeg på å miste motet. Men under jorda var den fin, røttene hadde det bra, og det var anlegg til nye blader. Derfor ble løsningen å kappe den helt ned!

… og det fungerte! Her kan du se utviklingen.

8 tips for stell av Calathea

  1. Ha lecakuler eller sand i bunnen av krukken, så det fyller ca. 20 %.
  2. En ny Calathea må alltid plantes om å få mer jord. De har det gjerne trangt og står i lite næringsrik jord på hagesenteret. Bland næringsrik jord (80 %) med litt sand eller perlitt (20 %). Sanden eller perlitten gjør at jorda får god drenering, altså at røttene ikke blir stående i fuktig jord og råtne – om du vanner for mye. Psst …. Jeg har skrevet om perlitt her!
  3. Hold jorda lett fuktig, aldri tørr — men ikke våt. Det er kunststykket! Kjenn på jorda før du vanner. Stikk fingeren nedi, det kan gjernevære tørt på i overflaten, men begynner de tå bli tørt 5-10 cm nedi potten også, er det på tide å vanne igjen. Husk at det er lettere å redde en Calathea som har hatt det litt for tørt, enn en Calathea som har druknet.
  4. Ha næring i vannet én gang i uka, eller annenhver uke, litt avhengig av hvor ofte du må vanne.
  5. La gjerne vannet stå i kanna over natten, før du vanner. Calathea er ganske sensitiv på stoffer i vannet — mange anbefaler kun regnvann!
  6. Dusj planten med vann fra en sprayflaske en gang om dagen, for å etterligne et mer tropisk klima … hvis du ikke har investert i en luftfukter da!
  7. Brune kanter på bladene? Jeg har faktisk lest at du kan klippe av de brune kantene med en skarp saks. Og jeg har prøvd det, med ok hell. Det funket fint — og bladene fortsatte å vokse! Men dette var midt på vinteren, og det tok ikke så lang tid før nye brune kanter viste seg.
  8. Fjern visne eller brune blader, og gi rom for nye! Og ikke nøl med å klippe mye ned, så lenge rota er frisk, skyter den opp nye friske fine blader!

LES OGSÅ: Derfor før inneplantene dine!

Posted on by — 6 Comments

Hvordan lage blomsterbed på plen

Med alle spirene jeg har på gang her inne, trenger jeg mer plass i kjøkkenhagen ute! Jeg har fire pallekarmer, men bestemte meg for å lage et langt bed ved siden av — der det i dag er plen. Her skal det vokse mais og gresskar, blant annet.

LES OGSÅ: Slik lager du en bedkant av tre og cortenstål

Men hvordan går man frem for å gjøre plen om til blomtserbed eller kjøkkenhage? Her er måten jeg gjorde det på!

LES OGSÅ: Lag ny jord av hageavfall

Skåret ut omrisset av nytt bed i gressplenen.
Det nye bedet er tegnet ut i jorda med en skarp spade.

Slik lager du et nytt bed på gressplenen

  1. Bruk en spiss spade til å markere området der du skal ha bed. Ved å stikke spaden ned i jorda, skjærer du et omriss og løsner det fra resten av gressmatten.
  2. Skjær området opp i mindre ruter av gress, i en en størrelse du klarer å dra opp. Hos meg var det omtrent 60×40 cm. Stikk spaden innunder for å løsne gresset.
  3. Dra opp gressrutene, snu dem rundt og legg tilbake. Du kan også kaste det i hageavfallet — men jorda er gjerne helt super under gresset og vil komme godt med. Ved å legge dem opp ned, vil gresset streve med å vokse videre — og du får bruk for det som et godt materiale i jorda du skal dyrke i. (Dette trikset lærte jeg fra Bokashi-bloggen, les mer om hvordan de gjorde det her!)
  4. Gress vokser villig, så i tillegg til å snu gressmatten opp ned — dekker vi området med et tjukt lag aviser. Gjerne to-tre aviser tykt! Du kan også bruke papp eller lignende. (Jeg hadde ikke nok aviser i hus, men krysser fingrene for at gresset ikke trenger igjennom.) Avisene vil holde gresset tilbake, og etterhvert løse seg opp i jorda. Fukt gjerne avisene med hageslangen, så holder de seg på plass.
  5. Dekk bedet med kompost, aller helst bokashi. Jeg hadde ikke mer god bokashijord tilgjengelig, så la halvferdig hagekompost og kugjødsel over.
  6. Dekk tilslutt med jord. Og tramp litt på plass. Vips har du et nytt bed, klart for å dyrke i!

LES OGSÅ: Bokashijord fikk fart på sukkerertene!

PS: Hvor mye jord skal du legge på? Tenk på hva du skal dyrke her! Har du et tjukt lag aviser 15 cm under jorda, så er det ikke akkurat gulrøtter du sår første året. Etterhvert vil avisene gå i oppløsning og du kan dyrke hva som helst!

Tips! Poteter brukes av mange for å forbedre jorda. Du kan faktisk dyrke poteter i et bed som dette. Skjær hull i avisene og legg potetene i hullet, før du dekker dem med jord. Potetene vil jobbe godt med jorda gjennom sesongen!

Gessmatte snus opp ned.
Ved å “skjære” gressmatten i små biter, kan du enkelt løfte dem opp og snu dem.
Meitemark i jorda
6-åringen hjalp til og fant massevis av meitemark i jorda — beviset på at denne jorda må få bli en del av kjøkkenhagen.
Aviser over jorda, der bedet skal anlegges.
De snudde gressmattene dekkes med aviser. Jeg hadde et for tynt lag, såvidt det strakk til. Ideelt sett skal det være et par aviser tjukt.
Kukompost legges på.
Kugjødselkompost legges på over avisene, sammen med litt halvveis kompostert hageavfall.
Ferdig bed! Her skal det dyrkes gresskar.

LES OGSÅ: Dyrk dine egne gresskar!

Posted on by — 11 Comments

Hva er perlitt / perlite?

perlitt perlite på benken

Hva er de hvite prikkene i jorda? Det er det flere som har spurt meg om — og svaret er perlitt.

Perlitt er helt naturlig jordforbedring, et vulkansk materiale. Det er varmet kraftig opp til det popper, og blir da et utrolig lett og luftig materiale. Kan minne om isopor. Det selges nå på de fleste hagesentrene, men ofte med ganske sparsommelig informasjon om hva det er eller hvordan det brukes.

LES OGSÅ: Lag din egen jord av hageavfall

perlitt perlite på benken
PORØST: De små hvite prikkene er superlette, som isopor, og gir luft til jorda.

Hva brukes perlitt / perlite til?

Perlitt blandes i jorda for å gjøre den luftig. Jorda har lett for å falle sammen og bli kompakt, og da blir den tung og vanskelig for røttene å etablere seg i. I tillegg blir røttene liggende og råtne, dersom det ikke er luft i jorda.

Jeg har perlitt i jorda til de fleste inneplantene, og ikke minst i såjorda. Når frøene får både luft og fuktighet, spirer de bedre!

Blandingsforholdet jeg bruker er omtrent 20 % perlitt og 80 % jord. Ofte har jeg også vermikulitt i jorda, og erstatter da ytterligere 20 % av jorda med det. Vermikulitt er effektivt for å bevare fuktigheten i jorda.

LES OGSÅ: Hva er vermikulitt?

PS! Husk at det er forskjell på jord! Ta en neve i hånden og smuldre den opp mellom fingrene dine. E r den hard og tett eller lett og porøs? Tilsett perlitt om det er nødvendig.

LES OGSÅ: Mine beste tips til forkultivering

Posted on by — 7 Comments

Hvordan lage kompost med hageavfall

Det er lett å bli motløs, redd og nedtrykt av alt som foregår om dagen. For en uvirkelig tid vi er inne i! Da kjennes det godt å kikke ut i hagen og se den våkne til liv, helt uanfektet av alt som skjer. Under blå himmel og i strålende sol titter løkblomstene frem, gresset blir grønnere og buskene skyter knopper. Som om alt var som normalt. Det gir meg håp, og det minner meg om hvor viktig det er å ta vare på naturen. Og det gjelder ikke bare de store spørsmålene, vi må ta vare på den jordflekken vi har. Start med hagen!

madeleine strand i hagen kompost
Noen timer i hagen renser hodet og senker skuldrene.
Kompostområdet med trillebår og kvistgjerde
Kompostområdet mitt er flittig i bruk. Jeg tilbringer en god del timer her i løpet av en sesong!

Kompostering er noe av det beste du kan gjøre for klimaet og din egen hage. Her er hvorfor:

  • Du slipper å kjøpe jord, og sparer dermed både penger og miljøet. Nesten all jorda du kjøper inneholder torv – som når det hentes opp slipper ut enorme mengder CO2, før det fraktes verden rundt.
  • Du slipper å kjøre bort hageavfall, som jo er verdens kjedeligste jobb! Biltur med henger er jo i seg selv greit å droppe, og du får den beste kompostjorda til kjøkkenhagen din helt gratis.

Jeg jobber for at hagen skal ha et fullstendig kretsløp, jeg liker tanken på det. Målet er å ikke kjøpe så mye som en sekk med jord, og ikke kjøre bort noe som helst avfall. Den første delen er jeg ikke helt i mål med, men gjenbruksstasjonen får ikke besøk av meg denne sesongen. Alt skal komposteres!

Det var først for et par år siden jeg begynte å jobbe aktivt med kompost, før det hadde jeg bare en stor haug der jeg slang hageavfall. Det er for så vidt også en kompost, men det vil ta årevis å få god jord ut av den! Her har jeg samlet det viktigste du må vite for å få en fungerende kaldkompost. Tipsene her er hentet fra hagekurset jeg har gått på, og fra diverse bøker og nettsider. En liten oppsummering av hva jeg har plukket opp! Har du andre tips og triks, eller innspill, del i kommentarfeltet. La oss lære av hverandre.

LES OGSÅ: Suksess med bokashijord

Slik lager du jord av hageavfall

  1. Sett av en del av hagen som kompostområde. Det kan være en liten krok, men det er utrolig praktisk å ha litt plass! Hvor stor plass du trenger avhenger selvfølgelig av hvor mye hageavfall du har. Det kan og bør være et lunt og skyggefullt sted.
  2. Kaldkompost krever ingen kompostbinge eller annet utstyr. Mange har en stor binge av tre, men det er viktig at du kommer til så du får vendt den. Et greip er kjekt å ha, og gjør jobben enklere.
  3. For å få i gang prosessen i komposten må du ha omtrent rett kombinasjon av nitrogen og karbon. Jeg hverken kan eller skal gå inn i kjemien (selv om det kan være interessant å lese mer om jord), men det betyr at du må ha en kombinasjon mellom grønt, friskt materiale, som nyklipt gress, og tørt, dødt materiale, som høstløv, kvist og kvast. Dette legges lagvis. Har du lite nitrogenholdig, kan du for eksempel tilsette hønsegjødsel.
  4. Lag passe store hauger. På hagekurs lærte jeg å legge dem i fasong av det hun kalt gullbarre, men strengt tatt ser det mest ut som en gravplass i bakhagen min. Rekker av kompost gjør at jeg kan sortere avfallet og lett kommer til. Tre hauger er praktisk. Da har du en haug til årets avfall, en haug til fjorårets og en fra året før. Alle haugene kan ha godt av litt gressklipp, men ellers holder du deg til årets. Etter år tre kan du begynne å legge over til bed og kjøkkenhage. I tørre perioder kan det være smart å vanne komposten, da den fungerer best når den er lett fuktig.
  5. Fint avfall, som løv og gress omdannes raskt. Komposterer du det for seg i år, har du fin jord allerede neste vår. Kvister og grener tar lenger tid. Det har jeg masse av, så jeg prøver å kappe det opp i små biter. Jo mindre biter, dess raskere komposteres avfallet. Det viktigste er at bitene er små nok til at du klarer å vende komposten med et greip. En enkel og effektiv metode er å begynne i enden av “gullbarren”, løft opp, vend om, og plasser en kvart meter til siden. Så tar du neste stykke av gullbarren, løft opp, vend om, og plasser sammen med den første. Slik flytter du hele komposthaugen et stykke til siden, og neste gang flytter du den tilbake. Vend komposten med jevne mellomrom, jo oftere, dess mer fart får du på komposteringen.
  6. Komposteringen er effektiv når den har mellom 30 og 50 grader i kjernen. Prosessen skaper varmen, men om vinteren vil ikke kaldkomposten klare å være effektiv – da ligger den i dvale. Noen dekker den til med granbar eller lignende for å holde lengst mulig på varmen. (PS: Det anbefales ikke å ha for mye granbar i komposten, da det utskiller noen stoffer som ikke nødvendigvis plantene er så glad i.)
kompost hageavfall kaldkompost
Ingen er gravlagt her! Kun organisk materiale fra hagen. Den nærmeste er årets avfall. De to lengst vekk er fra i fjor.
kaldkompost hageavfall
Her har jeg vendt og slått sammen de to haugene fra i fjor. De hadde falt litt sammen og kan nå fungere som én. Og jeg får plass til en ny rekke med årets avfall.

Det tar litt tid, det skal sies! Det er ikke bare å slenge grenene fra hekken på en henger. Jeg har såpass mye hekk, at jeg har bestemt meg for å bruke de lengste og tykkeste grenene til et kvistgjerde rundt komposten. Det skaper en fin avgrensning og her ligger de store grenene om langtidskomposteres.

LES OGSÅ: Lag et kvistgjerde med hageavfallet

kvistgjerde av hageavfall
Kvistgjerdet begynner å fylles opp. Det kan være striglet og pent, med kun helt rette og like kvister, eller som her litt messy. Jeg liker det ruskete uttrykket og det har jo en funksjon utover å være et gjerde.

Til våren er planen å så erteblomster langs kvistgjerde. Tenk så fint det blir! Hvem sa komposten trenger å være en stygg del av hagen?

LES OGSÅ: Lag supergjødsel av brennesle

Posted on by — 3 Comments

Dyrke selv: Slik setter du hvitløk

Tiden er inne for å bestille settehvitløk, eller du kan ta tilside noen av dem du høster. Det er på senhøsten feddene skal plantes i jorda for å få avling neste år.

Tidligere har jeg vært overivrig og bare slengt dem i jorda, og det har gått fint, men litt forarbeid er lurt! De er næringskrevende, og med korte røtter må de ha næringen lett tilgjengelig. Det er et av triksene jeg har lært, etter å ha tabbet meg ut noen ganger. Her har jeg samlet tipsene og rådene jeg har fått med meg, etter litt research og eksperthjelp.

Type: Finnes flere varianter, viktigste er å bruke settehvitløk – da de du kjøper i butikk kan ha med seg sykdommer som sprer seg i jorda. Jeg fikk mine fra Gartneriet på Bygdøy, det fås også kjøpt hos for eksempel solhatt.no. Har du dyrket selv før, kan du ta tilside et par hvitløk til neste års avling.

Spiretid: Et par uker (men spirene trenger du jo ikke å se før til våren!)

Klare for høsting: ca. 10 måneder

Slik lykkes du med å plante hvitløk

Tre tips:

1: Feddene må settes i jorda før frosten kommer, og gjerne et par uker før slik at de får litt tid til å etablere seg før det fryser. September til november er anbefalt. Store fedd gir store hvitløk, mens små gir mindre. Fedden skal stå fem-seks centimeter ned i jorda, med toppen opp. Små fedd trenger mindre dybde, det skal være omtrent to ganger høyden på feddet med jord over. Plant gjerne i rader med 15 cm avstand, og ca. 30 cm avstand mellom radene.

Psst … Rekker feddene å spire før det fryser, kan du knipe de av, hakke opp og bruke omtrent som gressløk. Det er supergodt, og du kan også dyrke for spirene i vinduskarmen.

2: Hvitløk har et grunt rotsystem, det gjør at de trenger mye næring. Derfor er det viktig å forberede jorda godt. Grav ned planterester i jorda, som gir næring til mikrolivet. Eller bruk bokashi eller annen god kompostjord. Å dekke til jorda med et lag gressklipp eller oppklippet løv gir også næring, og beskytter samtidig for den verste kulda gjennom vinteren.

3: Hvitløken høstes typisk i slutten av juli eller begynnelsen av august, når de nederste bladene begynner å visne. Du kan bruke hvitløken fersk, og særlig om den har sprukket opp er det lurt – da sprukne hvitløk ikke egner seg så godt til tørking. De du skal tørke legger du et solrikt og tørt sted i ca. to uker. Deretter kan de fint lagres i opptil et halvt år.

Flett hvitløken sammen til oppbevaring.

Husk at du ikke trenger å kjøpe nye settehvitløk neste år, du tar bare vare på et par av de du høster og bruker dem.

Tips! De små feddene fra settehvitløken kan du spare og dyrke i potter inne, ikke for å kunne høste løk – men for å kunne høste hvitløkspirene. Klipp av når de 6-7 cm høye og bruk dem på samme måte som urter. De trenger ikke mye lys, så de kan dyrkes selv i den mørke vinteren.

Jorda over feddene har jeg dekket med tynt lag gressklipp, både for å beskytte i den kaldeste tida og for å gi næring. Feddene er satt mellom grønnkålplantene, som skal få lov å stå der over vinteren før jeg fjerner dem.