Etterhvert som spirene vokser trenger de egne små potter, der de kan bo til du planter dem ut. De kan du enkelt lage selv, og alt du trenger er avispapir!
Det smarte med avispottene er også at du kan plante ut planten din med potten, røttene vil trenge seg gjennom – og papiret vil gå i oppløsning. Bare unngå å gjøre det slik med planter som trenger porøs og fin jord, som gulrøtter og reddik. De trenger fritt leide!
Klipp ut strimler med avispapir, rull rundt pottemakeren og klem sammen i bunnen.
Spirer er både godt og næringsrikt – og et raskt og lite grønt prosjekt mens vi venter på frostfritt vær. Du kan spire diverse frø, som jeg har skrevet om før som mikrogrønt, men du kan også spire tørre erter og linser fra matbutikken. Her har jeg spiret grønne linser i et spireglass! Det tar ikke mer enn en drøy uke før du har knasende sprø, friske spirer!
Et spireglass gjør det enkelt, men du kan like gjerne strø linsene utover et fuktet lag med såjord eller til og med bomull. Hold fuktig hele tiden ved å spraye med vann et par ganger daglig. Bruker du spireglass legger du linsene i glasset og skrur på lokket, som har en rist. Fyll glasset med vann, rist litt, og tøm det – slik at linsene ligger fuktet igjen. Gjenta dette omtrent to ganger om dagen. Etter 7-10 dager er spirene klare!
Tiden er inne for å bestille settehvitløk, eller du kan ta tilside noen av dem du høster. Det er på senhøsten feddene skal plantes i jorda for å få avling neste år.
Tidligere har jeg vært overivrig og bare slengt dem i jorda, og det har gått fint, men litt forarbeid er lurt! De er næringskrevende, og med korte røtter må de ha næringen lett tilgjengelig. Det er et av triksene jeg har lært, etter å ha tabbet meg ut noen ganger. Her har jeg samlet tipsene og rådene jeg har fått med meg, etter litt research og eksperthjelp.
Type: Finnes flere varianter, viktigste er å bruke settehvitløk – da de du kjøper i butikk kan ha med seg sykdommer som sprer seg i jorda. Jeg fikk mine fra Gartneriet på Bygdøy, det fås også kjøpt hos for eksempel solhatt.no. Har du dyrket selv før, kan du ta tilside et par hvitløk til neste års avling.
Spiretid: Et par uker (men spirene trenger du jo ikke å se før til våren!)
Klare for høsting: ca. 10 måneder
Slik lykkes du med å plante hvitløk
Tre tips:
1: Feddene må settes i jorda før frosten kommer, og gjerne et par uker før slik at de får litt tid til å etablere seg før det fryser. September til november er anbefalt. Store fedd gir store hvitløk, mens små gir mindre. Fedden skal stå fem-seks centimeter ned i jorda, med toppen opp. Små fedd trenger mindre dybde, det skal være omtrent to ganger høyden på feddet med jord over. Plant gjerne i rader med 15 cm avstand, og ca. 30 cm avstand mellom radene.
Psst … Rekker feddene å spire før det fryser, kan du knipe de av, hakke opp og bruke omtrent som gressløk. Det er supergodt, og du kan også dyrke for spirene i vinduskarmen.
2: Hvitløk har et grunt rotsystem, det gjør at de trenger mye næring. Derfor er det viktig å forberede jorda godt. Grav ned planterester i jorda, som gir næring til mikrolivet. Eller bruk bokashi eller annen god kompostjord. Å dekke til jorda med et lag gressklipp eller oppklippet løv gir også næring, og beskytter samtidig for den verste kulda gjennom vinteren.
3:Hvitløken høstes typisk i slutten av juli eller begynnelsen av august, når de nederste bladene begynner å visne. Du kan bruke hvitløken fersk, og særlig om den har sprukket opp er det lurt – da sprukne hvitløk ikke egner seg så godt til tørking. De du skal tørke legger du et solrikt og tørt sted i ca. to uker. Deretter kan de fint lagres i opptil et halvt år.
Flett hvitløken sammen til oppbevaring.
Husk at du ikke trenger å kjøpe nye settehvitløk neste år, du tar bare vare på et par av de du høster og bruker dem.
Tips! De små feddene fra settehvitløken kan du spare og dyrke i potter inne, ikke for å kunne høste løk – men for å kunne høste hvitløkspirene. Klipp av når de 6-7 cm høye og bruk dem på samme måte som urter. De trenger ikke mye lys, så de kan dyrkes selv i den mørke vinteren.
Jorda over feddene har jeg dekket med tynt lag gressklipp, både for å beskytte i den kaldeste tida og for å gi næring. Feddene er satt mellom grønnkålplantene, som skal få lov å stå der over vinteren før jeg fjerner dem.
