Det er lett å bli motløs, redd og nedtrykt av alt som foregår om dagen. For en uvirkelig tid vi er inne i! Da kjennes det godt å kikke ut i hagen og se den våkne til liv, helt uanfektet av alt som skjer. Under blå himmel og i strålende sol titter løkblomstene frem, gresset blir grønnere og buskene skyter knopper. Som om alt var som normalt. Det gir meg håp, og det minner meg om hvor viktig det er å ta vare på naturen. Og det gjelder ikke bare de store spørsmålene, vi må ta vare på den jordflekken vi har. Start med hagen!
Kompostering er noe av det beste du kan gjøre for klimaet og din egen hage. Her er hvorfor:
- Du slipper å kjøpe jord, og sparer dermed både penger og miljøet. Nesten all jorda du kjøper inneholder torv – som når det hentes opp slipper ut enorme mengder CO2, før det fraktes verden rundt.
- Du slipper å kjøre bort hageavfall, som jo er verdens kjedeligste jobb! Biltur med henger er jo i seg selv greit å droppe, og du får den beste kompostjorda til kjøkkenhagen din helt gratis.
Jeg jobber for at hagen skal ha et fullstendig kretsløp, jeg liker tanken på det. Målet er å ikke kjøpe så mye som en sekk med jord, og ikke kjøre bort noe som helst avfall. Den første delen er jeg ikke helt i mål med, men gjenbruksstasjonen får ikke besøk av meg denne sesongen. Alt skal komposteres!
Det var først for et par år siden jeg begynte å jobbe aktivt med kompost, før det hadde jeg bare en stor haug der jeg slang hageavfall. Det er for så vidt også en kompost, men det vil ta årevis å få god jord ut av den! Her har jeg samlet det viktigste du må vite for å få en fungerende kaldkompost. Tipsene her er hentet fra hagekurset jeg har gått på, og fra diverse bøker og nettsider. En liten oppsummering av hva jeg har plukket opp! Har du andre tips og triks, eller innspill, del i kommentarfeltet. La oss lære av hverandre.
LES OGSÅ: Suksess med bokashijord
Slik lager du jord av hageavfall
- Sett av en del av hagen som kompostområde. Det kan være en liten krok, men det er utrolig praktisk å ha litt plass! Hvor stor plass du trenger avhenger selvfølgelig av hvor mye hageavfall du har. Det kan og bør være et lunt og skyggefullt sted.
- Kaldkompost krever ingen kompostbinge eller annet utstyr. Mange har en stor binge av tre, men det er viktig at du kommer til så du får vendt den. Et greip er kjekt å ha, og gjør jobben enklere.
- For å få i gang prosessen i komposten må du ha omtrent rett kombinasjon av nitrogen og karbon. Jeg hverken kan eller skal gå inn i kjemien (selv om det kan være interessant å lese mer om jord), men det betyr at du må ha en kombinasjon mellom grønt, friskt materiale, som nyklipt gress, og tørt, dødt materiale, som høstløv, kvist og kvast. Dette legges lagvis. Har du lite nitrogenholdig, kan du for eksempel tilsette hønsegjødsel.
- Lag passe store hauger. På hagekurs lærte jeg å legge dem i fasong av det hun kalt gullbarre, men strengt tatt ser det mest ut som en gravplass i bakhagen min. Rekker av kompost gjør at jeg kan sortere avfallet og lett kommer til. Tre hauger er praktisk. Da har du en haug til årets avfall, en haug til fjorårets og en fra året før. Alle haugene kan ha godt av litt gressklipp, men ellers holder du deg til årets. Etter år tre kan du begynne å legge over til bed og kjøkkenhage. I tørre perioder kan det være smart å vanne komposten, da den fungerer best når den er lett fuktig.
- Fint avfall, som løv og gress omdannes raskt. Komposterer du det for seg i år, har du fin jord allerede neste vår. Kvister og grener tar lenger tid. Det har jeg masse av, så jeg prøver å kappe det opp i små biter. Jo mindre biter, dess raskere komposteres avfallet. Det viktigste er at bitene er små nok til at du klarer å vende komposten med et greip. En enkel og effektiv metode er å begynne i enden av “gullbarren”, løft opp, vend om, og plasser en kvart meter til siden. Så tar du neste stykke av gullbarren, løft opp, vend om, og plasser sammen med den første. Slik flytter du hele komposthaugen et stykke til siden, og neste gang flytter du den tilbake. Vend komposten med jevne mellomrom, jo oftere, dess mer fart får du på komposteringen.
- Komposteringen er effektiv når den har mellom 30 og 50 grader i kjernen. Prosessen skaper varmen, men om vinteren vil ikke kaldkomposten klare å være effektiv – da ligger den i dvale. Noen dekker den til med granbar eller lignende for å holde lengst mulig på varmen. (PS: Det anbefales ikke å ha for mye granbar i komposten, da det utskiller noen stoffer som ikke nødvendigvis plantene er så glad i.)
Det tar litt tid, det skal sies! Det er ikke bare å slenge grenene fra hekken på en henger. Jeg har såpass mye hekk, at jeg har bestemt meg for å bruke de lengste og tykkeste grenene til et kvistgjerde rundt komposten. Det skaper en fin avgrensning og her ligger de store grenene om langtidskomposteres.
LES OGSÅ: Lag et kvistgjerde med hageavfallet
Til våren er planen å så erteblomster langs kvistgjerde. Tenk så fint det blir! Hvem sa komposten trenger å være en stygg del av hagen?
LES OGSÅ: Lag supergjødsel av brennesle