Tips til forkultivering – så blomster og grønnsaker

Å forkultivere er å tjuvstarte dyrkesesongen inne. Det er smart om du vil ha blomstring tidlig, eller vil rekke å høste gode grønnsaker før frosten kommer. Hvilke vekster som må forkutliveres og hvordan du gjør det kan du lese om her! Jeg har forsøkt å samle opp mine beste tips for å så innendørs vinter og vår, basert på egne tabber og suksesser, og research fra hagekurs, bøker og gode hjelpere.

Hva er forkultivering?

Å forkultivere er å så innendørs før du planter ut. I Norge er sommersesongen kort, litt for kort for mange av vekstene vi vil dyrke frem. Derfor må vi jukse litt og begynne innendørs. Da sår vi i små potter eller såbrett inne. Det står gjerne på frøposen når og om de bør forkultiveres, ofte handler det rett og slett om når du vil at plantene skal være høsteklare eller i full blomst.

LES OGSÅ: Hva kan jeg så i april?

PS: Når du leser på mine tipssider for ulike vekster til kjøknenhagen her, finner du alltid et omtrentlig tall på antall uker før vekstene er høsteklare. Da kan du planlegge når du må komme i gang!

En annen god grunn til å forkultivere, selv midt på sommeren, er at du har kontroll på spirene. Noen frø tar flere uker før de spirer, og du blir nødt til å skille dem fra ugress og alt annet som vokser i jorda. De unge spirene er også populære blant snegler, som fort kan jafse i seg alt sammen. I potter i vinduskarmen, drivhuset eller på terrassen har du bedre kontroll.

Husk at ikke alle planter bør forkultiveres! Gulrøtter er et eksempel som jeg har erfart er like greit å så direkte der de skal vokse. Jeg vet at mange sår dem i melkekartonger, men enkleste vei til suksess er å så dem der de skal få vokse seg store. Det er også en del sommerblomster som like greit kan sås direkte, som ringblomst og kornblomst. I tillegg til stauder og toårige vekster, som gjerne kan sås midt på sommeren eller tidlig på høsten.

LÆR MER! Få flere gode tips til å lykkes med drømmehagen, og det uten at den vokser over hodet på deg, i boka Blomstrende hage. Bestill den i dag fra ARK.

Hvor tidlig kan/må jeg begynne med forkultivering?

Mens noen klør i fingrene etter å sette i gang allerede i juleferien (som meg!), tenker andre på frø først når snøen smelter i mars. De aller fleste vekster trenger ikke å sås før i mars/april. Men det er en del vekster som må i jorda allerede tidlig på vinteren. I kjøkkenhagen gjelder det purre, artiskokker og paprika, for eksempel. Av blomster er det klokkeranke og blodbeger, men også de du vil kunne nyte tidlig i sesongen – som stemorsblomster.

Her kan du se hva du kan og bør så når – er du ivrig kan du så hele året!

• Så i januar
• Så i februar
• Så i mars
• Så i april
• Så i mai

Oppdateres snart med såtips for hele året!

Abonner på mitt lille hagebrev! Da får du tips, triks og grønn inspo i mailboksen hver måned. Og som velkomstgave får du en utskriftsvennlig og smart hagekalender. Sign up her!

Hva trenger du for å forkultivere?

Nå har du kanskje allerede handlet inn en god del, men sannheten er jo at du ikke trenger spesielt mye for å lykkes!

Såjord er lurt! Den er ofte mer finkornet og inneholder gjerne litt sand. Det gjør det enklere for små spirer å bryte gjennom — og ikke minst for røttene å etablere seg. Det betyr ikke at du ikke vil lykkes med helt vanlig plantejord. Bryt bare opp klumpene med jord mellom hendene, og bland gjerne inn litt perlitt eller sand, om du har.

Det eneste du bør unngå er jord som er full av kunstgjødsel, det selges noen varianter av det. Denne jorda er fort gjort for sterk for de skjøre spirene, og om de likevel vokser frem vil du få en unaturlig vekst.

Frø må du ha, naturligvis. Hagesentrene er flinke og Solhatt.no er en norsk leverandør som har økologiske frø spesielt tilpasset norsk klima.

Ikke kjøp frø fra utenlandske nettbutikker, med mindre du kjenner godt til leverandøren og veksten. For det første kan du bestille hjem sorter som ikke er ønskelige i norsk natur, og for det andre er de av varierende kvalitet og ikke nødvendigvis så gode i vårt klima.

PS: Du kan også hente frø fra matvarebutikken! Tørkede erter eller linser kan du for eksempel fint så.

Noe å dyrke i! Små potter, pluggbrett eller minidrivhus. Du kan egentlig så i hva som helst. Et tomt syltetøyglass, en matboks eller en tekopp, for den saks skyld. Du kan også lage egne små potter av avispapir! Fordelen med noen av beholderne du kjøper er at de er laget av materialer som lar jorda puste litt — slipper til luft. Bruker du en tekopp eller annet tett materiale, bør du være påpasselig så jorda ikke blir for våt. En løsning kan være å legge litt sand eller lecakuler i bunnen, slik at overflødig vann renner ned under jordlaget.

LES OGSÅ: Slik lager du potter av avispapir

Hvordan forkultivere? Steg for steg.

Da har du alt du trenger — og det er bare å sette i gang å så! Les på frøpakken hvilke krav som stilles til akkurat det du skal så. De fleste frø skal ha det varmt (20 grader) og lunt for å spire, som for eksempel tomater og agurk. Men det er noen unntak, blant annet skal de fleste salater ha det kjøligere.

På frøpakken vil det også stå sådybde. Små frø kan nesten ligge på overflaten, bare et tynt dryss av jord over seg. Store frø må dypere. Tenk at de skal ha omtrent tre ganger sin egen størrelse med jord over seg. Noen få sorter skal ikke ha jord over seg i det hele tatt, de trenger lys for å spire. Det gjelder for eksempel frø av blodbeger og basilikum.

Tips! Dekk gjerne jorda med vermikulitt. Det er et mineral som holder veldig godt på fuktigheten, så slipper du å gå og vanne så ofte. Vermikulitt slipper også inn lys, om du har lysspirende frø.

Skal frøene ligge i vann? Belgvekster som erter har gjerne litt tjukt skall. Da kan det være nyttig å la dem ligge i vann et par timer eller over natten, slik at skallet mykes opp. Det gjør at de spirer raskere.

Hvordan skal du så? Det avhenger gjerne litt av hvor mye du skal så! Går du for eksempel for å ha to tomatplanter, kan du fint så ett eller to frø i hver sin lille potte. Om begge frøene i samme potte spirer, napper du etterhvert vekk den svakeste. Det er lurt å så litt mer enn du trenger, så har du rom for noen ikke spiredyktige frø eller mislykkede forsøk.

Skal du så mer, kan det være greit å bredså. Det gjelder også hvis frøene er små og nesten umulig å så ett og ett. Å bredså er å drysse frøene forsiktig utover et brett med jord.

Et tips er å vanne jorda godt FØR du sår. Når du de små frøene er i jorda kan de lett skylles sammen eller til en krik eller krok av potta når du vanner.

Jorda i de små pottene skal være jevnt fuktig, men ikke våt! Har du et minidrivhus med lokk eller dekker med plastfolie, kan det hende du ikke trenger å vanne igjen før det spirer. Men sjekk innom i blant for å være sikker på at det ikke tørker opp.

Under plast har det lett for å bli algevekst og sopp på såbrettene, derfor kan det være lurt å lufte litt i blant. Et lag vermikulitt er også effektivt for å unngå det, men det hjelper ikke om du allerede har fått grønske på jorda – det må på fra start.

Waiting game! Herfra er det bare å vente, vanne og vente. Det tar alt fra et par dager til noen uker før spirene titter frem. Erter spirer for eksempel raskt, men noen stauder kan ta laaang tid.

LES OGSÅ: Slik blir du kvitt de små fluene som kommer med jorda!

Spirene stikker opp og får et bladpar, disse bladene er annerledes enn de neste — de kalles frøblad. Etter dette kommer de faktiske bladene frem. Når det har kommet et eller to par av de ordentlige bladene, er det gjerne tid for å prikle dersom du har mange planter som står tett. Å prikle er å ta spirene forsiktig opp av jorda med roten og flytte til en større beholder.

LES OGSÅ: Hva er å prikle?

Hva er stratifisering?

Noen frø, og da hovedsakelig en del stauder (men også noen sommerblomster), kan trenge stratifisering for å spire. Det gjelder for eksempel lavendel. Frøene er “programmert” til å ligge i hvile gjennom vinteren, og vil derfor først spire etter en kuldeperiode. Derfor er det vanlig å så stauder på senhøsten eller vinteren. Så i små potter i fuktig jord, og la dem stå inne to dager, slik at frøene er fuktige og fine før du setter pottene ut. La stå ute gjennom vinteren – gjerne dekket av snø. Om du vil ha fortgang kan du la pottene stå ute i to-fire uker, det er normalt nok, før du tar dem inn og forkultiverer.

Institutt for biovitenskap på UiO skriver at den mest effektive temperaturen er 5 grader. Dermed gjør mange dette i kjøleskapet hjemme! Men jeg synes det er like greit å sette ut i den temperaturen vinteren har å by på.

Hvilke frø som må stratifiseres er litt vanskelig å gi et enkelt svar på. Jeg har i hvert fall ikke lyktes å finne en god liste! Av og til står det oppført på frøposen, men veldig ofte står det ingenting. Noen ganger vil du også oppleve at frø som skal stratifiseres spirer uten likevel! Så her er det ikke helt rett frem. Det enkle svaret er at det kan være smart å stratifisere alle stauder. Og at om du strever med å få frøene til å spire uten, kan det være lurt å sette dem kaldt en periode – før du prøver igjen.

OBS! Husk å ha potter/spirebrett med hull i bunnen, slik at snø og regnvann renner gjennom. Frøene overlever ikke om de blir liggende i for våt jord.

Når må man ha ekstra vekstlys?

Begynner du på vinteren eller tidlig på våren er det ikke nok dagslys for spirene. De trenger da vekstlys, gjerne stilt inn med timer på 12 timer hver dag. Merk at vekstlyset må henge langt nærmere planten enn du kanskje tror, i hvert fall om du ønsker god effekt. 10-15 centimeter ifra er ofte passelig, særlig for rimelige vekstlys. De mer avanserte kan være sterkere. Du finner blant annet vekstlys på de fleste hagesentrene og på Clas Olshon. Her hvor jeg bor, i Oslo, er det nok dagslys for å dyrke uten vekstlys fra april.

Herding og utplanting:

Herding betyr å tilpasse plantene til et liv utendørs. La plantene få litt størrelse og bli mer robuste før du planter dem ut! Og sørg også for at de tilvenner seg lufta og lyset ute. Dette gjøres altså ved å herde dem, det vil si at du lufter dem ute et par timer hver dag i en knapp uke — før du tilslutt planter dem ut. Salater, kålvekster, erteblomster og stemor er eksempler på planter som tåler å settes ut tidlig. Tomater, paprika og basilikum på den andre siden, trenger godt med varme — og er typisk de siste som settes ut.

LES MER: Her kan du få flere tips til herding av plantene!