Kjøkkenhage: Tips til forkultivering

Så har du vært på hagesenteret, brukt noen hundrelapper på såjord, frø og små potter eller minidrivhus. Du er klar! Hvordan begynner du? Jeg har forsøkt å samle opp mine beste tips, basert på egne tabber og research fra hagekurs, bøker og god hjelpere.

Små potter av avispapir
Sukkererter og blomstererter sådd i hver sin lille potte av avispapir. Disse vil trenge noe å klatre på etterhvert.

Hva er forkultivering?

I Norge er sommersesongen kort, litt for kort for mange av vekstene vi vil dyrke frem. Derfor må vi jukse litt og begynne innendørs. Denne perioden kalles for forkultivering. Da sår vi i små potter eller såbrett inne. Det står gjerne på frøposen når og hvor lenge de bør forkultiveres, ofte handler det rett og slett om når du vil at plantene skal være høsteklare.

LES OGSÅ: Hva kan jeg så i april?

PS: Når du leser på mine tipssider for ulike vekster her, finner du alltid et omtrentlig tall på antall uker før vekstene er høsteklare. Da kan du planlegge når du må komme i gang!

Husk at ikke alle planter bør forkultiveres! Gulrøtter er et eksempel som jeg har erfart er like greit å så direkte der de skal vokse.

Hva trenger du for å forkultivere?

Nå har du kanskje allerede handlet inn en god del, men sannheten er jo at du ikke trenger spesielt mye for å lykkes!

Såjord er lurt! Den er ofte litt mer finkornet og inneholder gjerne litt sand. Det gjør det enklere for små spirer å bryte gjennom — og ikke minst for røttene å etablere seg. Det betyr ikke at du ikke vil lykkes med helt vanlig plantejord. Bryt bare opp klumpene med jord mellom hendene, og bland gjerne inn litt perlitt eller sand, om du har.

Det eneste du bør unngå er jord som er full av kunstgjødsel, det selges noen varianter av det. Denne jorda er fort gjort for sterk for de skjøre spirene, og om de likevel vokser frem vil du få en unaturlig vekst.

Frø må du ha, naturligvis. Hagesentrene er flinke og Solhatt.no er en norsk leverandør som har økologiske frø spesielt tilpasset norsk klima.

Ikke kjøp frø fra utenlandske nettbutikker. For det første kan du bestille hjem sorter som ikke er ønskelige i norsk natur, og for det andre er de av varierende kvalitet og ikke nødvendigvis så gode i vårt klima (Belive me, I have tried!).

PS: Du kan også hente frø fra matvarebutikken! Tørkede erter kan du for eksempel fint så. Og norske tomater kan du skjære i skiver og legge rett i jorda.

LES OGSÅ: Slik dyrker du tomater fra en tomatskive

Kurv med frøposer
Frøkurven min! Samlingen blir etterhvert ganske stor, men de holde seg greit om de står skyggefullt og ikke for varmt.

Noe å dyrke i! Små potter, pluggbrett eller minidrivhus. Du kan egentlig så i hva som helst. Et tomt syltetøyglass, en matboks eller en tekopp, for den saks skyld. Du kan også lage egne små potter av avispapir! Fordelen med noen av beholderne du kjøper er at de er laget av materialer som lar jorda puste litt — slipper til luft. Bruker du en tekopp eller annet tett materiale, bør du være påpasselig så jorda ikke blir for våt. En løsning kan være å legge litt sand eller lecakuler i bunnen, slik at overflødig vann renner ned under jordlaget.

LES OGSÅ: Slik lager du potter av avispapir

Her tester jeg pluggbrett med såbriketter, det er en løsning med mindre jordsøl — men de små pluggene holder ikke lenge, før plantene må få mer jord.

Hvordan forkultivere? Steg for steg.

Da har du alt du trenger — og det er bare å sette i gang! Les på frøpakken hvilke krav som stilles til akkurat det du skal så. De fleste frø skal ha det varmt og lunt for å spire, som for eksempel tomater og agurk. Men det er noen unntak, for eksempel skal noen salater ha det kjøligere.

På frøpakken vil det også stå sådybde. Små frø kan nesten ligge på overflaten, bare et tynt dryss av jord over seg. Store frø må dypere. Tenk at de skal ha omtrent tre ganger sin egen størrelse med jord over seg.

Hvordan skal du så? Det avhenger gjerne litt av hvor mye du skal så! Går du for eksempel for å ha to tomatplanter, kan du fint så ett frø i hver sin lille potte. Så gjerne litt mer enn du trenger, så har du rom for noen ikke spiredyktige frø eller mislykkede forsøk.

Skal du så mer, kan det være greit å bredså. Det gjelder også hvis frøene er små og nesten umulig å så ett og ett. Å bredså er å drysse frøene forsiktig utover et brett med jord.

Bredsådd busknellik i brett. Blomkål sådd i rekker i brett.
Her har jeg bredsådd busknellik, til venstre. På den andre siden er blomkål sådd i rekker, med litt plass i mellom.

Et tips er å vanne jorda godt FØR du sår, når du de små frøene er i jorda kan de lett skylles sammen eller til en krik eller krok av potta når du vanner.

Jorda i de små pottene skal være jevnt fuktig, men ikke våt! Har du et minidrivhus med lokk, kan du ha plastlokket på til alle spirene er tittet frem. Noen har plastfolie over pottene for å bevare fuktigheten (og varmen), men jeg trives bedre med å gå med sprayflaske og vanne daglig. Pass på at du ikke bare vanner det øverste laget av jord, det er fort å la seg lure når overflaten ser våt ut.

Waiting game! Herfra er det bare å vente, vanne og vente. Det tar alt fra et par dager til to uker før spirene titter frem.

LES OGSÅ: Slik blir du kvitt de små fluene som kommer med jorda!

Spirene stikker opp og får et bladsett, disse bladene er annerledes enn de neste — de kalles frøblad. Etter dette kommer de faktiske bladene frem. Når det har kommet et eller to par av de ordentlige bladene, er det gjerne tid for å prikle — dersom du har mange planter som står tett. Å prikle er å ta planten forsiktig opp av jorda med roten og flytte til en større beholder.

LES OGSÅ: Hva er å prikle?

Spirer og vekster i en hylle foran vinduskarmen.
Etterhvert som spirene vokser tar de plass! Det er den største ulempen med å begynne tidlig. Små spirer i et brett tar liten plass, men etterhvert må de ha hver sin potte og fyller raskt hele stua. Her har jeg dem i høyden!

Utplanting: La plantene få litt størrelse og bli mer robuste før du planter dem ut! Og sørg også for at de tilvenner seg lufta og lyset ute. Dette gjøres ved å herde dem, det vil si at du lufter dem ute et par timer hver dag i en knapp uke — før du tilslutt planter dem ut. Salater og kålvekster er eksempler på planter som tåler å settes ut tidlig. Tomater, paprika og basilikum på den andre siden, trenger godt med varme — og er typisk de siste som settes ut.

14 Replies to “Kjøkkenhage: Tips til forkultivering”

  1. kjekt tips med tomatene. Tomatfrøene jeg har sådd i år er ikke så villige som fjoråret, så tenkte prøve ditt tips. Så hvis jeg forstår deg riktig kan jeg ta hvilken som helst norsk tomat, skjære i skiver, legge i jord og vente at det vil spire?

    1. Ja, det stemmer! Jeg har over 20 planter som vokser villig her, faktisk mye bedre enn dem jeg sådde fra kjøpefrø. Det skal være bedre odds for god avling med frøene du kjøper, men har hørt flere som har hatt suksess på denne måten også. Jeg skal forsøke å sammenligne sortene jeg har gjennom sommeren, for å se hvilke som gir flest (og best) tomater 🙂 Ser mer her: https://hageterapi.com/2020/03/20/en-skive-av-en-liten-cherry-tomat-kan-bli-15-tomatplanter/

  2. Veldig inspirerende! 🙂 Hvor har du fått tak i den hylla for å ha plantene i høyden? Pen og smart.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.