Hvordan bli kvitt ugresset?

Det finnes morsommere hageoppgaver enn å sitte på knærne foran bedene og nappe opp endeløse røtter fra skvallerkål. Eller å trave rundt i hagen med bevæpnet med løvetannjern. Det er ikke realistisk å få 100 % bukt med ugresset, men jeg er sikker på at du kan luke langt mindre enn du gjør.

FJONG FIENDE: Skvallerkålen er jo egentlig ganske fin i blomst. Men blomstene vil vi helst ikke se, de danner enorme mengder med frø – som spres om i hagen.

Først og fremst. Hva er ugress? Prestekrager dyrkes frem som prydplanter hos noen, andre river dem opp. Skvallerkålen er de færreste glad i, men insektene har glede av dem! En striglet hage er nok en målsetting for mange, men det er ikke det beste for økosystemet i hagen din. Kortklippet plen, bar jord og enstakede prydvekster er ikke ideelt for livet i hagen – og da snakker jeg om både fugler og pinnsvinn og meitemarker og mikrolivet i jorda. Så før du går løs på ugresset, kan du kanskje tenke litt på hvor du kan gi plass til det!

Så til rådene! Ugress kan raskt utkonkurrere de vekstene vi ønsker å dyrke frem, så det er nødvendig å holde bukt med det.

Mine tips for å holde ugresset nede

1: Plant tett. Den største tabben vi gjør er å ha åpne bed med masse bar jord mellom vekstene. Bar jord er en invitasjon til ugresset! Både for frø som daler ned og etablerer seg, og for ugressrøttene som allerede er i jorda. Alle vekster trenger lys, og er det tett med fine vekster er det rett og slett ikke plass til ugress. Plant tett med stauder, roser og alt du er glad i! Prøv deg frem med spennende kombinasjoner og lag et skikkelig wow-bed!

TETT I TETT: Noen vekster er bedre markdekkere enn andre, som hosta og alunrot!

2: Dropp bark og duk. Når barken brytes ned binder den nitrogen, som er så viktig for at vekstene dine skal trives! Du blir dermed nødt til å gjødsle en hel del for å gjøre opp for det. Og i dette utrivelige miljøet er det kun de mest standhaftige som vil vokse – nemlig ugresset. Det hele blir en ganske dårlig spiral, som skaper MER hagearbeid, ikke mindre.

3: Utarmingstaktikk. Å luke tidlig på våren er effektivt. Da er det lett å komme til, og du får holdt ugresset nede mens vekstene du vil ha får etablert seg for sesongen. Dessverre er det vanskelig å få med alt av røtter, og det vil nødvendigvis komme tilbake. Men ikke mist motet! Du vinner kampen tilslutt. Bladene til ugresset er avgjørende, her henter den mesteparten av sin energi gjennom sola. Fortsatt å fjerne, eventuelt bare dure over med kantklipperen. Da vil ugresset gradvis utarmes.

KNOW YOUR ENEMY: Lær deg å kjenne bladene til ugresset i hagen, så er det enkelt å identifisere hva som skal nappes opp – og hva som ikke skal det. Dette er skvallerkål.

4: Full mørklegging. Har du en del av hagen som der ugresset har overtatt fullstendig? Da er det mest effektive å mørklegge det totalt. Legg over en presenning med et par steiner som holder det på plass. Og la det ligge. Det verste ugresset krever minst to sesonger for å få bukt med. Så har du bar jord og en frisk start i andre enden. Ikke så pent underveis, men definitivt effektiv.

Og du, dropp kjemikalier! Gift hører ikke hjemme i hagen. Det tar kanskje livet av en løvetann, men mye annet også. Skal vi ha en velfungerende hage som steller seg selv, må vi verne om mikrolivet i jorda – og det gjør vi ikke når vi bruker ugressmidler. Det er også forsket en del på hvorvidt Roundup også er helseskadelig, og i en del land er bruken forbudt.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Dette er meg!

En skikkelig hagenerd! Ingen gartner, men over snittet opplest, oppdatert og opptatt av hage. Jo mer hektisk jeg har det, med jobb og barn og livet generelt, dess mer tid bruker jeg i hagen. Det høres jo litt rart ut, men det er i de mest stressa periodene jeg virkelig trenger hagen. Hagen er terapi! Der senker jeg skuldrene.

Følg meg!

Discover more from Hageterapi

Subscribe now to keep reading and get access to the full archive.

Continue reading