hageterapi

Noen frø må stratifiseres. Det betyr at de må ha vært gjennom en kuldebehandling før de kan spire. Det gir mening fra naturens side, fordi frøene dannes på sensommeren og faller til bakken i løpet av høsten. Hadde de spiret med en gang, ville frosten raskt tatt knekken på dem. Frøene må først kjenne vinterkulda, og når det så blir mildt igjen er de klare til å spire! Når vi stratifiserer frøene, lurer vi dem til å tro at det har vært vinter.

Hvilke frø trenger stratifisering?

Mange nordiske ville planter og flerårige hageplanter krever stratifisering. Det gjelder blant annet:

• Grønnskjell (Moluccella)
• Hagestikle (Eryngium planum)
• Kjempeverbena (Verbena bonariensis)
• Lavendel (Lavandula)
• Bergsandarve (Arenaria montana)
• Blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia)
• Løytnantshjerte (Lamprocapnos)
• Høstfloks (Phlox paniculata)
• Klaseormedrue (Actaea racemosa)
• Stjerneskjerm (Astrantia major)
• Akeleie (Aquilegia vulgaris)
• Bringebær (Rubus idaeus)
• Bjørnebær (Rubus fruticosus)

Sjekk alltid frøposen – der står det vanligvis om frøene trenger kuldebehandling. Det står også gjerne at «hvis frøene ikke spirer etter et par uker, forsøk å sette dem kaldt».

Kjøp frø: Her finner du mine favoritt nettbutikker for frø!

Kald stratifisering – steg for steg

0-5 grader er kaldt nok for stratifisering, men vekster som trives i vårt klima kan stratifiseres i norske vintertemperaturer – altså mange minusgrader. Det holder ikke å legge frøposen kaldt, frøene må være fuktet først. Men husk, den vanligste feilen er at det blir for vått. Dette kan føre til at frøene råtner i stedet for å forberede seg til spiring.

Her er tre metoder for å så frø som krever stratifisering:

Stratifiser på naturlig vis:

1. Så frøene direkte i bedet i oktober eller november, eller før frosten kommer. Vann og hold jorda lett fuktig i et par dager.
2. La stå – og vent på vår! Når vårsola varmer titter spirene frem.

Fordeler: Dette er slik naturen ville løst det! Planten ville frøsådd seg på høsten, frøene ville ligget i fuktig høstvær, frosset gjennom vinteren og spiret til våren. Minimalt med arbeid for deg!

Ulemper: Du har lite kontroll på hvor spirene dukker opp. Høstregnet kan skylle bort frøene, så de havner på uante steder. Og når våren kommer må du klare å skille spirene fra ugresset som også titter frem.

Du kan så i krukker eller et såbrett utendørs, men det kan være vanskelig å holde fukten til frosten kommer. På friland drar du nytte av den naturlige fukten i bakken.

Kontrollert stratifisering utendørs:

1. Begynn inne med å så frøene i et spirebrett eller i små potter. Hold jorda fuktig i et par dager.
2. Sett brettet eller pottene ut i kulda. Dette gjøres da på vinteren, når det er jevnt under 5 grader ute. La stå i 4-6 uker, med mindre noe annet er spesifisert. Du kan gjerne dekke jorda med litt snø, dersom det er det ute.
3. Ta pottene eller brettet inn i romtemperatur, og sørg for å holde jorda lett fuktig. Snart vil spirene titte frem!

Fordeler: Enkelt og greit – omtrent som å så på vanlig vis, bortsett fra at du gir det en timeout i ukene du setter dem ut.

Ulemper: Krever stabilt kalde utetemperaturer, men det har vi jo stort sett her i Norge. Pass på om det blir mye vind og vær. Sett dem gjerne under tak, og dekk gjerne jordoverflaten med litt grus – så ikke frøene blåser bort.

Stratifiser i kjøleskapet

1. Legg frøene i et kaffefilter og fukt det. Ha så filteret i en liten frysepose.
2. Sett posen i kjøleskapet. Følge med i blant og se at det er lett fuktig i filteret. La stå i 4-6 uker, hvis ikke annet er spesifisert på frøposen.
3. Ta så frøene ut av kaffefilteret og så på vanlig vis!

Fordeler: Du slipper å styre med potter og jord midtvinters. Kaffefilteret tar minimalt med plass i kjøleskapet.

Ulemper: Bittelitt ekstra mikk med kaffefilteret i kjøleskapet. Pass på at ingen i familien kaster det de tror er en tom pose 🙂

Hva er varm- eller dobbelstratfisering?

Enkelt frø er enda mer kravstore, og krever først en varmeperiode, deretter en kuldeperiode. Det kalles varmstratifisering eller dobbelstratifisering. Det gjelder ikke så mange vekster, men blant annet ginseng og stewartia. Kan også sies å være gjeldene for peoner og stortreblad, som etter en varmeperiode danner røtter – og deretter etter en kuldeperiode spirer.

Forkultivere? Kom i gang og så med denne guiden!

👋 Har du andre gode råd eller noe du lurer på? Still et spørsmål i kommentarfeltet, så beriker jeg artikkelen fortløpende med svar, tips og triks!

Sjekk ut mine to hagebøker

Blomstrende hage gir deg alt du trenger å vite for å etablere en vakker og frodig hage. Din egen hageplanlegger er som en slags skoledagbok for hagen din, der du kan lære din egen hage å kjenne.

Kjøp dem fra Ark eller Norli