HAGEDAGBOKA: Det begynner å vokse seg til og bli grønnere! Jeg både elsker og misliker litt denne tiden. På den ene siden er jeg full av optimisme og forventninger for alt som skal vokse til i hagen (og ennå ikke skuffa over alt som kanskje vil mislykkes). På den andre er jeg så innmari utålmodig, og dagene frem mot varmere vær virker uendelig lange.
Men, det går fremover! Værmeldingen for 17. mai er jo helt fantastisk. Og jeg satser på at det er startskuddet for en varm og fin sommer 🤞🏼
Midt oppi alle forventninger og utålmodighet gjelder det å klare å nyte øyeblikket. Nyte hver en tulipan som titter frem, heller enn å gå og se og se på alle de som ikke ennå har sprunget ut. Det er så mye fint i hagen allerede! Trærne er fulle av hvite blomster, og hver gang jeg ser ut av vinduet er det litt grønnere i hagen.
I dag plukket jeg inn årets første hagebukett, bestående av kvist med nydelige små hvite blomster, grønne kaprifolgrener, svarthyll og røde tulipaner. Den som leter finner! Ta en runde i hagen og samle sammen en bukett, du også 💐
Utgangspunktet. Dagens funn fra hagen. 🌿
Tips! Når du kutter av tulipaner, bør du la bladene være igjen – helt til de visner. De står nemlig for fotosyntesen, og sikrer næring tilbake til løken. Dermed øker sjansene for blomstring også neste år 🌷
En skikkelig vårbukett 🌷Jeg elsker litt ville buketter, som ikke er så striglet, med ulike vekster i ulike høyder.
HAGEDAGBOKA: En hage som fungerer som et komplett lite økosystem, det er ambisjonen min. Det har vært det en stund, men jeg er fortsatt ikke i mål med det. Tanken er at alt kvist og kvast skal brukes, og bli ny jord for nye planter. Men den sirkulære tankegangen er lettere sagt enn gjort, når man har det som føles som 100 meter hekk å forholde seg til. Og ikke hvilken som helst hekk heller, men tette, gamle busker – som skyter skudd på nesten to meter hvert år.
Skal jeg klare å holde dem i sjakk, blir det noen lass med hageavfall. Hvert år starter jeg like optimistisk, og i år har jeg faktisk litt troen på å klare det uten å kjøre vekk noe. Jeg er i hvert fall godt i gang!
I helgen har jeg tatt kampen mot sibirkornellen. Etter å ha sett Monty Dons pene lille røde kornell, innså jeg for alvor at min var blitt et ordentlig kratt av en busk. Sibirkornell er nå svartelistet i Norge, og jeg skjønner godt hvorfor. Den setter rotskudd i hytt og gevær. Og det som sikker var én kornell, er nå sikkert 50 solide stammer, i tillegg til et mylder av mindre skudd her og der.
VIRRVARR: Et salig kaos med kvister i alle retninger. Sibirkornellen er nok en drøy meter bred og strekker seg tre meter langs gjerdet.
Med Monty Dons kornell i tankene har jeg gyvet løs på den. Jeg kapper den rett og slett fullstendig ned. Etterlater bare noen søte små skudd fra i fjor.
BORTE VEKK: Bare noen få røde skudd stikker opp.
Resultatet blir som du kanskje skjønner, vanvittig mye kvist og kvast. Men jeg er så innmari fornøyd med å funnet et system som fungerer. Mens jeg jobber meg gjennom buskaset sørger jeg for å rydde opp med en gang. Ingen hauger skal ligge igjen på plenen.
De små kvistene klippes opp til mindre biter. Små biter komposteres raskere enn store, og det må være mulig å vende komposthaugene. Ca 10-15 cm lange biter. De legges i komposthaugene.
Så var det de lange kvistene, og de er det noen av! Noen av dem er nærmere tre meter lange. De legges i kvistgjerdet. Her blir de laaangsomt kompostert, mens de lager en innhegning rundt komposten. Samtidig blir de et super insektshotell! Kvistgjerde er kanskje ikke så elegant, men rundt komposten synes jeg det egentlig ser litt kult ut. Og planen er å ramme inn hele kompostområdet.
INSEKTSHOTELL: God plass til små kryp, som skaper en levende hage.
Og tilslutt de største grenene, stammene. De kapper jeg opp og stabler sammen til tørk. Perfekt ved til neste vinter!
VED TIL VINTEREN: Disse skal få tørke gjennom sommeren.
Gjett om jeg kjenner en barnslig tilfredsstillelse av dette! Det føles så bra, ikke bare fordi alt blir brukt .. men også fordi jeg slipper den kjedelige turen med henger og alt til hageavfallsmottaket.
Til uka går jeg løs på neste halvdel av kornellen!
KLIKK OG HENT: Påskeliljer og perleblomster på terrassen.
HAGEDAGBOKA: Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle gjøre det, men klarte ikke å la det være. Løkene jeg satte i krukker og bed i høst titter såvidt frem – men jeg klarte ikke å vente lenger. Så i dag gikk jeg til innkjøp av påskeliljer og perleblomster. Var så heldig å gå forbi en selvbetjeningsutstilling utenfor blomsterbutikken på Vinderen, med Vipps-løsning for superfine løkblomster. Vel hjemme satte jeg dem i krukker på terrassen. Nå er frosten i ferd med å slippe taket her i Oslo – og de kan trygt stå ute både dag og natt uten å henge med hodet.
HEI VÅR: I den store krukken titter løkblomstene bare såvidt frem fra jorda.
I fjor på samme tid var jeg også superklar for å få litt påskestemning ute med vårblomster. Også da var det lock down i Oslo. Tenk at vi er på akkurat samme sted nå et år etter? Da var ikke leveringstilbudet fra hagesentrene like etablert som nå, og jeg var overlykkelig da jeg oppdaget at Mester Grønn sendte ut en super vårpakke. Her kan du se de beste nettbutikkene for kjøp av løkblomster:
Et lite minus med å kjøpe på nett er at du ikke vet om plantene har stått ute eller inne. Når jeg kjøper fra butikk tar jeg alltid de som står ute, for de er vant med sol, vær og vind. De som står mer beskyttet inne kan raskt henge litt om du setter dem rett ut i det lunefulle vårværet med vind og sterk sol. Men de reiser som regel igjen, altså!
Psst … Husk at du kan ta vare på løkene fra liljene du kjøper nå! La blomstene visne helt ned og legg løkene med blader og alt tørt og kjølig frem Tim høsten.
Vierhortensia er en takknemlig og fantastisk busk, som også er utrolig enkel å beskjære. Faktisk trenger den ikke å beskjæres i det hele tatt, men den blir finere og fyldigere om du gjør det. Vierhortensia blomstrer på årets skudd. Det betyr at blomsterknoppene dannes i løpet av våren på ny tilvekst. Av den grunn kan den beskjæres kraftig tilbake.
Er den ikke helt nydelig? Jeg har nesten ikke hjerte til å klippe den ned!
Når beskjære vierhortensia?
Mens hagehortensia må beskjæres etter blomstring, for ikke å klippe vekk blomsterknopper, kan vierhortensia klippes høst eller vår. Siden blomsterstandene er fine også når de er tørre, lar jeg dem stå gjennom vinteren og beskjærer tidlig på våren. Det viktigste er at den klippes før blomsterknoppene dannes, så mars eller april er et godt tidspunkt.
Hvordan beskjære vierhortensia?
Det er ikke så mye du kan gjøre feil når du klipper vierhortensia. Mange klipper den nærmest helt ned, og lar det komme nye skudd helt fra bunn. Det første året vil du ha enstakede skudd fra bakkenivå. Disse klipper jeg ned til ca. 20 cm, rett ovenfor et punkt med bladknopper. Neste år vil du både ha enstakede nye skudd, og eldre “stammer” som har forgrenet seg. På de forgrenede klipper jeg ned de nye skuddene som skyter ut fra “stammen”, ned til ca. 10-15 cm. Resultatet er en mer buskete vekst, en fyldig plante med mange blomster.
Avklippet kutter jeg i små biter og legger det rundt busken. Chop and drop! Den enkleste måten å kompostere på. Avklippet dekker jorda og hindrer frøugress i å etablere seg. Samtidig gir det mat til mikrolivet og forbedrer jorda.
Slik ser vierhortensiaen ut etter at jeg har klippet den ned:
PS: Visste du at vierhortensia sprer seg med rotskudd? Noen synes kanskje det er problematisk, men kan du tenke deg noe finere en vierhortensia som sprer om seg? Er du uenig, må du altså bare fjerne rotskuddene 🙂
Det er på høy tid å ta ned julekransen, og da er det jo hyggelig å erstatte den med noe nytt! Jeg var på jakt etter noe som fikk frem vårfølelsen, oggikk derfor for nydelige hortensia i blåtoner. Visste du forresten at hortensia er superfine som tørkede blomster også?
Jeg kombinerte hortensia i blå og lilla nyanser med eukalyptus for å lage denne kransen. Som base brukte jeg en kvistkrans, laget av grener fra hagen. Du kan se hvordan du lager en kvistkrans her!
Klipp opp eukalyptusen i 5-6 cm lange biter. Kutt av rett ovenfor et bladpar, så får du flere fine biter ut av en gren.
Fest tre-fire eukalyptus rundt kvistkransen med vikletråd. Stram godt og surr fast.
Fest ytterligere tre-fire eukalyptus rett nedenfor det forrige feste, slik at de overlapper. Surr fast.
Fortsett slik til du vil dekorere med en blomst. Klipp av hortensiablomsten, med litt stilk, slik at du har noe å feste med. Kutt av ev blader. Surr fast rundt kvistkransen.
Fortsett med eukalyptus og blomster til su har kommet helt rundt. De siste bladene fester du innunder de første.
For en fyldig krans, må du feste mange blader på samme punkt.Den første blomsten festes på kransen.
Ønsker du deg en varig krans med tørkede blomster?
Da kan du ikke nødvendigvis nyte den med friske … For at blomstene skal tørke pent, er det et par ting du bør tenke på!
En muligheten er å la blomstene tørke litt før du binder dem på kransen. Alternativt lager du kransen ferdig først, men den bør da være bundet tett og stramt. Lange stilker med blomster som titter godt ut av kransen, vil fort henge med hodet når den tørker. Gå for kortere stilker og en kompakt krans.
På blomsterbloggen Fleurs fant jeg en nydelig tørket hortensiakrans, med god forklaring. Les mer her!
Et triks kan være å henge kransen opp ned når den skal tørkes, for eksempel fra en taklampe i en bod. Da henger blomstene pent ut fra kransen og vil tørke slik. Husk at blomster tørker best i et tørt rom uten sol. Vent til de er helt tørket, før du henger kransen der du vil ha den. Trolig 7-10 dager.
Endelig kryper gradene oppover og det er offisielt vår! Vi har drenert rundt huset i vinter (finnes det noe kjedligere!), og det betyr at alle beddene mine langs huset er gravd opp. LItt kjedelig er det jo, og plenen ser virkelig ikke ut, men samtidig en mulighet til å starte fra scratch! Vi har også fått bygget ny platting, som jeg gleder meg til å fylle med bugnende potter.
Jeg har kjøpt to portaler i år, og gleder meg til å la det vokse og gro rundt dem. En skal stå her, ved siden av kjøkkenhagen, og den andre skal stå inn mot passasjen ved garasjen vår.
Ved portalene har jeg plantet klematis på den ene siden og humle på den andre. Klematisen er et langtidsprosjekt, og det er denne som skal få bli her på sikt! Men humle er den hurtigst voksende klatreplanten – og jeg har jo ikke tålmodighet til å se på disse stålstengene sesong etter sesong. Når klematisen har vokst seg stor, er tanken å flytte humlen. I dag har jeg sådd gress ved inngangspartiet. I alt kaoset hadde jeg også behov for å pynte opp lit, og kjøpte to nye potter og planter. Jeg gikk for Skimmia Japonica Rubella, en plante som er vintergrønn. Om våren har den rosa blomster og på høsten røde (giftige) bær.Vi feirer at våren har kommet med årets første utemiddag! Og innvier samtidig den nye plattingen 🙂 På veggen bak gutta her, skal jeg henge opp potter med urter, og forhåpentligvis får jeg til en vinranke som slynger seg her.
