HAGEDAGBOKA: Lettstelt men fantastisk hage, det er målet. Men på veien dit er det jommen mye hardt arbeid. Og i havet av bilder som deles på nett og sosiale medier med perfekt hager og velstelte bed, tenkte jeg det var greit å dele litt av arbeidet som ligger bak. Har du en ny hageflekk, og er den som skal etablere hagen fra scratch, da er det jo egentlig ganske enkelt. Har du en veletablert hage får du til gjengjeld mye gratis og masse sjarm og personlighet, men med på lasset følger også hardt arbeid, luking og spadetak.
Her på hytta er det bestefar som la første hånd på verket, deretter tok mamma over. Og nå de siste årene har også jeg viet hyttehagen en del oppmerksomhet, om enn ikke på langt når så mye som hagen hjemme.
Hytter må ha hager som klarer seg ganske bra selv. Du er jo ikke der og kan se til den hele tiden. Det tror jeg faktisk bestefar tenkte på, da han anla to store bed med steinkant rundt. Polstret med plast i bunn for å unngå ugress, fylt med fem-seks buskroser, og toppet med duk og bark.
Helt etter boka den gang, men langt fra hvordan det hadde vært løst i dag.
Bedet har vokst seg mer og mer til, tross to generasjoner innsats med nye duker og mer bark. Tredje generasjon her er ikke like fan av bark. Og når jeg røsker opp matter fulle av ugress, er jeg egentlig overrasket over at rosene står så fint i det skrinne laget de har røttene sine.
I år har rosene fått meldugg, så jeg har klippet vekk en hel del. Men utover det er de sterke og hardføre, tross at de står i karrig jord og uten en eneste trivelig nabovekst.
Nå er jeg sakte men sikkert i gang med å renske for ugress, fjerne bark og duk, og plante tett med nye fine naboer til rosene. Del for del.
Når plantene står tett slipper ikke ugresset til, og vekstene bidrar med å fôre opp et rikere mikroliv i jorda. Det må til for å ha friske fine planter! Bar jord blir rakst død jord.
Siden jorda er ganske sandete og tørr, setter jeg tørketålige vekster. De vil heller ikke konkurrere for mye med rosene om den lille fukten som er der. Valget falt på kattemynte, lavendel og bergsandarve. Tror det skal bli veldig fint, når det får vokst seg til!
Men hjelpe meg det er tungt arbeid å luke et bed med duk. Ugresset ligger som tette, tykke matter, festet til dukene. Og enda tyngre er gravejobben. Jeg må rett og slett grave frem bedet! Det er fullstendig slukt av plen og ugress. Men ganske så tilfredsstillende er det å se bestefars murte steinkant komme frem!
Å fylle hele bedet med nye vekster skjer ikke i år, da ville jeg ruinert meg selv på hagesenteret. Det får bli litt nytt år for år, pluss å drive frem egne med stiklinger. Men litt etter litt skal dette bli så fint 😍
Og en fordel er det jo med all denne jobbingen … Jeg slipper et par joggeturer, nok av trening i dette!
