De kan kalles sommerblomster eller ettårige, bienner eller toårige, stauder eller flerårige. Utrykkene er litt ulike, men det er ikke så komplisert. Og det er nyttig å vite hva som skiller de ulike grupperingene, når du skal planlegge hagen eller handle frø eller planter.
Hva er sommerblomster og ettårige planter?
Sommerblomster er planter som dyrkes kun med formål å være fine den ene sommeren, så skal de få visne og, ja, dø. Ettårige planter er planter med en livssyklus på én sesong. Altså nesten det samme, men ikke helt. For planter som kan være flerårige i varmere klima er som sommerblomster å regne her hjemme. Det gjelder for eksempel pelargonia, fuksia, blodbeger og kjempeverbena. De er egentlig flerårige, men tåler ikke en norsk vinter. Tar du dem derimot inn om vinteren, vil du kunne ha dem i årevis!
Det som er spesielt med ettårige vekster er at de gir alt den éne sesongen. De spirer fra frø, setter bladrosett, blomstrer og lager frø, slik at nye planter kan vokse opp neste sesong. Hovedoppgaven deres er å spre frøene sine. Når “jobben er gjort” er de derfor ferdige, og kan visne hen. Det er derfor det er viktig å fjerne visne blomster, for etter blomst kommer frøkapsel. Hindrer vi planten fra å lage frø, vil den måtte jobbe på videre og lage nye blomster. Det gjelder de fleste planter, men er spesielt viktig for de ettårige.
Ettårige planter:
- Kornblomst
- Solsikke
- Ringblomst
- Prydkorg
- Erteblomst
- Løvemunn
- Blomkarse
Hva er bienner og toårige planter?
Toårige blomster er planter som har en livssyklus som strekker seg over to år. På engelsk kalles de bi-annuals og på norsk kalles de ofte bienner. Det første året bruker de til å sette bladrosett og danne et godt rotsystem. Neste sesong har de kraft nok til å danne vakre blomster. De trenger rett og slett litt mer tid før de er klare for å blomstre.
Stemorsblomster er faktisk et eksempel på toårige, selv vi stort sett grupperer dem som sommerblomster. I naturen frør seg gjerne i løpet av sommeren, og overvintrer som små planter, før de blomstrer på forsommeren. Du har kanskje sett at stemorsblomster plutselig kan dukke opp både her og der i hagen?
LES OGSÅ: Så stemorsblomster i januar
Mange toårige vekster er veldig flinke til å selvså seg, så flinke at de kan oppleves som stauder. Et eksempel er busknellik, som kommer jevnt og trutt tilbake – helt uten at du merker at det faktisk er nye planter som blomstrer hvert år!
TIPS! Sår du inne på vinterstid, vil du for noen toårige sorter rekke blomstring første år. Og om du fjerner blomsterstanden før den frør seg, kan den ofte komme tilbake med nye blomster året etter.
Toårige planter / bienner:
- Revebjelle
- Busknellik
- Stokkrose
- Stemor
- Tistel
Hva er flerårige planter og stauder?
En flerårig plante kommer tilbake igjen og igjen. Hva som er flerårig der du bor, avhenger av klimaet. Flerårige planter er gjerne merket med en herdighetssone, som sier noe om hvor hardføre de er. Norge er delt inn i herdighetssoner av Det Norske Hageselskap, og du kan sjekke din sone på kartet deres. Bare husk at hagen din sannsynligvis har flere soner, fra de luneste krokene til de mest værutsatte plassene. Og du kan også forsøke å påvirke ved å pakke inne planter og dekke jorda før vinteren.
Stauder er flerårige, men det er likevel ikke akkurat det samme. Busker og trær er flerårige, men de er ikke stauder. Stauder er planter som visner ned over bakken hvert høst, mens rotsystemet lever videre under bakken gjennom vinteren. Så kommer de gjerne sterkere og sterkere tilbake for hvert år . Hvis de blir svakere år for år, eller ikke overlever, står de sannsynligvis på et sted de ikke trives. Det kan være for lite lys, eller (oftest) for vått eller tørt i bakken. Våt jord som fryser om vinteren er nok det som tar livet av flest stauder. Da gjelder det å gjøre tiltak for bedre drenering, som kan være omfattende om problemet er stort. Det enkleste er sannsynligvis å gå for opphøyde bed.
Stauder:
- Akeleie
- Japanspir
- Høstfloks
- Storkenebb
- Kattemynte
- Alunrot
- Bladlilje
