HAGEDAGBOKA: Jepp, her var det en gang et blomsterbed. Langs oppkjørselen til huset vårt plantet noen en gang for lenge siden roser. Og drømte sikker om hvor fint det skulle bli, når det vokste seg tett med roser helt fra veien og ned til garasjen.
Men … Det de ikke tenkte på var at akkurat denne rosen var, vel, et monster 😳 Rosa Rugosa eller rynkerose vokser vilt. Helt vilt! Det er blant de mest invasive vekstene vi har her til lands. Mye brukt langs strendene, fordi den bidro til å «binde» jorda. Men Rosa Rugosa blir heftige kratt, med masse kjipe torner, og sprer seg villig – både med røtter og frø. Det jobbes hardt for å få den fjernet mange steder i Norge. Og hardt jobbes det nå, i det som en gang var et blomsterbed langs oppkjørselen.
Hage er (nesten) utelukkende et lysbetont prosjekt for meg. Og med lite tid til overs snur jeg gjerne ryggen til det jeg ikke liker, og koser meg med å pusle i kjøkkenhagen eller med krukker på terrassen. Mange sier til meg at de føler hagearbeidet er noe som vokser over hodet på dem, og det gjør det jo i blant helt faktisk også. Og mens jeg ser en annen vei har Rosa Rugosa, skvallerkål og løvetann tatt helt over i bedet.
«Det bedet ryker snart, uansett» har jeg tenkt, for det er sjanser for at det må ny asfaltering til her ganske snart. Men så har nå årene gått. Asfalten er fortsatt full av sprekker. Og bedet fortsatt et villniss.
Å luke 15 meter med skvallerkål og Rosa Rugosa krever sin kvinne. Men hva om jeg bare tar én meter, eller kanskje to? Å begrense omfanget hjalp litt på, og vips stod jeg der med spade og hagehansker. Ja, til og med min lille motorsag måtte til verks! Det ble en kamp, det kan jeg love, for røttene til rosebusken ligner noe som kunne tilhørt er svært tre.
La ugress brenne av i sola, før du legger det i komposten. Så slipper du at det etablerer seg på nytt der du bruker kompostjorden.
… Funker for skvallerkål, men de heftige røttene til Rosa Rugosa krever vel kanskje mer juling.
Nå drømmer jeg om 15 meter lavendelhekk. Kan du tenke deg noe finere? Men det kan jeg love deg blir en stund til, ja, til og med noe år. Litt etter litt skal jeg luke, spa og røske meg frem til målet. I mellomtiden får jeg nyte to meter med lavendelglede .. Og det er kanskje greit for lommeboka også, at jeg sprer innsatsen litt utover.
Lavendel vil ha veldrenert jord. Altså jord som ikke blir liggende våt. Litt nedoverbakke er gull, så renner vannet unna. Å blande inn sand i jorda hjelper også!
One Reply to “Det var en gang et blomsterbed …”