Guide: Beskjæring av løvfellende og blomstrende busker

Beskjæring er én av hagens viktigste jobber, og selv om rosene ofte behandles med kjærlighet — handler det ofte om å begrense en viltvoksende hekk. Da snakker vi gjerne kjedelig og ganske tungt arbeid, i hvert fall om hekken er stor! Og det hele ender i et berg av avkappede grener som skal kjøres vekk. Det trenger faktisk ikke være sånn!

Etter å ha lært litt om beskjæring og begynt å forstå hvilke busker hekken her hjemme faktisk består av (det er nemlig en rekke ulike!) — så er det å beskjære hekken om ikke gøy, så i hvert fall mye mindre kjedelig. Og også mye mindre krevende. Det innebærer heller ikke en eneste tur til hageavfallsmottaket.

Her har jeg forsøkt å samle de beste tipsene og rådene jeg har kommet over — for å holde buskene under kontroll. Dette gjelder ikke vintergrønne vekster, men løvfellende med og uten blomster.

PS: Det finnes mange måter å beskjære på, avhengig av hvilket resultat du ønsker! Dette er tommelfingerreglene 🙂

Lite er finere enn en fagerbusk i full blomst! Jeg har to i hagen, og har gjort tabben med å klippe dem på våren – da kommer det ikke en eneste blomst.

Slik beskjærer du løvfellende busker/hekk:

NÅR? Løvfellende hekk har tradisjonelt blitt klippet sen vinter eller tidlig vår. Nå snakkes det mer og mer om JAS-beskjæring, som er å klippe i juli-august-september. Sen vinter bør du uansett la buskene stå i fred, men når buskene våkner til liv på våren kan du klippe dem. Det handler om at “sårene” du lager med hekksaksa skal kunne leges så raskt som mulig.

Beskjærer du tidlig vår, vil busken svare med kraftig ny tilvekst. Spesielt om du har tatt en del. Da er det ubalanse i rot- og buskstørrelse. Rota er stor, men roper etter mer energi – som lages gjennom fotosyntesen i bladene. Den vil derfor lage nye skudd for å få flere blad og mer energi.

Beskjærer du derimot i JAS, altså sensommer, vil du holde veksten mer stabil. Du begrenser energien ned til rota før vinteren, og den vil holde størrelsen ganske jevn. Senere enn september skal du helst ikke klippe, da det kan komme kuldeperioder før “sårene” gror – som da står ganske åpne helt frem til våren.

HVORDAN? Jeg har gjort tabben med å kappe buskene tvert av i høyden, som fører til en tett kjerne av døde kvist og kvast. Og ikke minst til en skikkelig jobb med beskjæring hvert eneste år. Da er det bedre med foryngende beskjæring, den beste måten å klippe løvfellende hekk. Det betyr at du fjerner de eldste stammene helt nede ved bakken. Da unngår du en tett kjerne, slipper inn luft og gir plass til nye skudd. Du kan også klippe kvister som skyter ut langt ned på stammene. På den måten lar du busken ha en naturlig fasong og høyde.

FORMKLIPP? Vil du ha et strammere uttrykk eller en lavere busk, kan du klippe og forme også løvfellende busker. Da klipper du litt og litt gjennom sommeren. Det er ikke bare vintergrønne busker som kan få en mer definert fasong — selv om uttrykket aldri kan bli like stramt med en løvfellende hekk.

Syrin blomstrer på to år gamle grener. Da er foryngende beskjæring det eneste som funker. Klipp vekk de eldste grenene helt nederst, slik at du alltid har nye grener på vei opp. Det lærte jeg the hard way!

Slik beskjærer du tidlig blomstrende busker/hekk:

NÅR? De fleste tidligblomstrende busker, som syrin og skjærsmin, blomstrer ikke på årets skudd. Om du klipper dem på våren får du dermed ingen blomster. Beskjær dem etter endt blomstring, gjerne en gang i juni eller tidlig juli.

HVORDAN? Også her er foryngende beskjæring stikkordet. Klipp de eldste stammene helt nede ved bakken, og gi rom for nye skudd. Det er enda viktigere for blomstrende busker enn andre, for å få godt med blomster. Syrin blomstrer for eksempel på to år gamle skudd, klipper du dem jevnt vil du aldri se en eneste blomst. En god regel er å ta en tredjedel av stammene hvert år, så har du alltid to år gamle grener i topp.

FORMKLIPP? Blomtrende busker bør som hovedregel få vokse naturlig.

Forsythia er en av de første buskene som går i blomst! Når den er avblomstret kan den klippes.

Hva med hageavfallet?

Du kan selvfølgelig kjøre det bort … Men det er jo litt stress, og det finnes en bedre løsning! Tenk på hagen som det økosystemet den kan være. I naturen faller gamle kvist og blad ned og blir til jord. Og bidrar slik til organisk materiale i jorda. Klipper du det smått nok kan du bare la det ramle ned på stedet, er det for mye til at det ser pent ut, legger du det i i komposten. Så lager du din egen superjord!

PS: Jeg har ikke alltid fått det til! Her er jeg for noen år siden, før jeg begynte med kompost:

100 meter hekk, kalte jeg det, økten med å klippe hekken hver vår. Som jeg da gjorde helt feil, tvert av. Det var unødvendig mye jobb!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.