HAGEDAGBOKA: En hage som fungerer som et komplett lite økosystem, det er ambisjonen min. Det har vært det en stund, men jeg er fortsatt ikke i mål med det. Tanken er at alt kvist og kvast skal brukes, og bli ny jord for nye planter. Men den sirkulære tankegangen er lettere sagt enn gjort, når man har det som føles som 100 meter hekk å forholde seg til. Og ikke hvilken som helst hekk heller, men tette, gamle busker – som skyter skudd på nesten to meter hvert år.
Skal jeg klare å holde dem i sjakk, blir det noen lass med hageavfall. Hvert år starter jeg like optimistisk, og i år har jeg faktisk litt troen på å klare det uten å kjøre vekk noe. Jeg er i hvert fall godt i gang!
I helgen har jeg tatt kampen mot sibirkornellen. Etter å ha sett Monty Dons pene lille røde kornell, innså jeg for alvor at min var blitt et ordentlig kratt av en busk. Sibirkornell er nå svartelistet i Norge, og jeg skjønner godt hvorfor. Den setter rotskudd i hytt og gevær. Og det som sikker var én kornell, er nå sikkert 50 solide stammer, i tillegg til et mylder av mindre skudd her og der.
Med Monty Dons kornell i tankene har jeg gyvet løs på den. Jeg kapper den rett og slett fullstendig ned. Etterlater bare noen søte små skudd fra i fjor.
Resultatet blir som du kanskje skjønner, vanvittig mye kvist og kvast. Men jeg er så innmari fornøyd med å funnet et system som fungerer. Mens jeg jobber meg gjennom buskaset sørger jeg for å rydde opp med en gang. Ingen hauger skal ligge igjen på plenen.
De små kvistene klippes opp til mindre biter. Små biter komposteres raskere enn store, og det må være mulig å vende komposthaugene. Ca 10-15 cm lange biter. De legges i komposthaugene.
Så var det de lange kvistene, og de er det noen av! Noen av dem er nærmere tre meter lange. De legges i kvistgjerdet. Her blir de laaangsomt kompostert, mens de lager en innhegning rundt komposten. Samtidig blir de et super insektshotell! Kvistgjerde er kanskje ikke så elegant, men rundt komposten synes jeg det egentlig ser litt kult ut. Og planen er å ramme inn hele kompostområdet.
Og tilslutt de største grenene, stammene. De kapper jeg opp og stabler sammen til tørk. Perfekt ved til neste vinter!
Gjett om jeg kjenner en barnslig tilfredsstillelse av dette! Det føles så bra, ikke bare fordi alt blir brukt .. men også fordi jeg slipper den kjedelige turen med henger og alt til hageavfallsmottaket.
Til uka går jeg løs på neste halvdel av kornellen!
2 Replies to “Til kamp mot kornellen – uten hageavfall”